En fornøyd sjel i et stølt legeme

Forrige uke trente jeg tre ganger (bare så jeg fikk sagt det, er l e n g e siden sist!). Torsdagens time inneholdt også styrketrening, noe som jeg både visste og i etterkant iikke minst har kjent at absolutt trengs. Satset friskt med 4-kilosvekter ("er jo ikke så tunge da" HA HA) og fikk fort bange anelser om at dette nok var litt i overkant. Fikk tips om at skulderøvelsene ble enklere jo mer bøy vi hadde i albuen, og bøyen ble ganske stor mot slutten, innrømmer gjerne det.
Kjente også at det var en god stund siden situps var en del av de daglige gjøremåla (utrolig at oktober er så lenge siden), så det var en litt deprimerende opplevelse.

Helga har altså gått i stølhetens tegn, litt (eller ganske, om jeg skal være ærlig) vondt men også godt. Lurer på om jeg er på vei til å bli avhengig av den gode følelsen av å ha trent og å ha brukt kroppen? For fortsatt synes jeg trening er best etterpå selv om det stadig kjennes bedre og bedre underveis.

Ser faktisk fram til timene neste uke!

Veskenes sum er konstant

Eller rettere sagt: nesten konstant. Jeg har nemlig gjort det igjen. Kjøpt en ny veske. Eller rettere sagt, to nye vesker. Den ene kjøpte jeg riktignok rett før jul da, men den er jo allikevel ny for meg. Den andre er ikke blitt sendt fra den forrige eieren ennå.

Men har solgt en også, da. Så veskenes sum er nesten konstant.